De aller fleste sover naa, klokken er 2 om natten her, men det er utrolig varmt! Idag (egentlig igaar naa) har vi sittet paa en fullstappet buss i 10 timer fra Soweto, Sor-Afrika, til Maputo, Mosambique. Forskjellene mellom landene er veldig store. Her i Mosambique er det mye fattigdom. En halvliter vann koster ca 3 kr flaska, og en middag bestaende av en stor pizza og en brus, er 50 kroner. Det er kanskje fryktelig billig for oss, men det er mye penger for landets innbyggere. Aa gaa rundt med 2000 meticas (400 kr), er en merkelig folelse. Det er ogsa stor forskjell i temperatur, en av grunnene til at jeg sitter og skriver dette saa sent. I Soweto matte man sove med et fleeceteppe over seg om natten, mens her i Maputo er det umulig aa sove om man ikke takler varme. Det er ingen aircondition eller vifte paa rommene, saa det er som aa steke i en ovn. Fabio, Karoline og jeg (Marte) sitter i stua her paa Base Backpackers, det eneste rommet i huset hvor det kommer litt vind gjennom vinduet. Vi har ogsaa hatt mange besok av smaa insekter og kakerlakker. De er ikke plagsomme, bare ute etter litt gammel mat i sekken din eller en epleskrott i soplekassen.

Imorgen tidlig, om ca 6 timer, skal vi opp og ut i byen sammen med Otelo og Anthonio. Otelo besokte oss i Orsta, mens Anthonio er hans kamerat som jobber paa et senter for gutter her. Vi skal besoke senteret og danse capoeira. Faar se om vi husker noe av det Otelo laerte oss!

Ikke for aa bekymre vaare kjaere moedre noe mer enn de allerede er, men igaar fikk vi oppleve et ekte afrikansk maaltid. Knut hadde blitt invitert inn paa et sted som het Mbe’s Place, av tre frodige damer. Vi fikk servert kyllingfotter, friterte larver, kumage, maiskolber, maisgrot, spinat og afrikansk brod. Ikke alle turte aa smake paa alt, men det var spennende, nye smaker. Vi fikk ogsaa servert en velkomstdrink hvor vi maatte knele foer vi drakk. Det var en alkoholdig drikk laget av ris og gjaer. Vi danset og koste oss en stund foer vi gikk tilbake til Lebo’s Backpackers. Naar folk ser oss i gatene, blir de veldig overrasket. En mann kom bort til meg og fortalte at jeg var den foerste, hvite kvinnen han hadde sett ute i Soweto, etter at solen hadde gaatt ned. Mange tar bilder av oss og tuter med bilene sine. Noen forteller ogsaa gjerne at de mener det er haap for Afrika naar de ser hvite ungdommer gaa i gatene uten aa vaere redde. Jeg tror vi alle har blitt enige om at vi alle har det samme blodet paa innsiden, selv om vi er er annerledes paa utsiden.

Hittil har denne turen vaert en sterk og innholdsrik reise, og mye har vi fortsatt i vente.